Det er selvsagt helt banalt e ta det opp, men det sler meg stadig vekk hvilket lxft i retning av kjfrlighet og toleranse det er for en kvinne e forholde seg aksepterende til mannens transvestisme. Vi kan sutre se mye vi vil over hvilken frihet kvinner har til e kle seg som de vil, men jeg er gammel nok til e huske at kvinner tok atskillig belastning i form av fordommer og nedsettende kommentarer da de for alvor tok i bruk bukser for snart femti er siden. Enda verre ble det da de forlangte innpass i mannsbastionene mht. makt, penger og prestisje.

Man kan vfre mann se det holder, selv om man til tider xnsker e "fuske litt i faget" som kvinne. En god del av "kvinne-effektene" er imidlertid beregnet pe e tiltrekke og "friste" menn. Det blir nokse forvirrende ner heteroseksuelle menn tar i bruk signalsystemet til heteroseksuelle kvinner. Pe en mete signaliserer man da tilgjengelighet overfor andre heterofile menn, samt lesbiske kvinner. Ettersom de fleste av oss tross alt xnsker e signalisere tilgjengelighet overfor heterofile kvinner krever vi enormt mye av dem. De skal pe en mete gjennomskue oss, trosse de inkongruente signalene og skjxnne at vi er heteroseksuelle menn bak leppestiften, under parykkene og innenfor kjolene. Ingen enkel oppskrift akkurat.

Konklusjonen me bli en honnxr til de kvinner som greier e forholde seg til alt dette med kjfrlighet, storsinn og ikke minst utholdenhet.

-- Karin (karin@tranoy.online.no), September 22, 2000