Kvinnen i oss

greenspun.com : LUSENET : FPE-NE forum : One Thread

Etter e ha lest alle innleggene om "den virtuelle kvinnen", er jeg overbevist om at vi transvesitter har mer e lfre psykiatrien og psykologien om dette fenomenet, enn omvendt. Er jeg syk hvis jeg sier at jeg nyter e kle meg som kvinne, at det gir meg en mildt "berusende" fxlelse? Trenger jeg e oppsxke psykiater eller psykolog hvis jeg dagdrxmmer av og til (eller ofte) dagdrxmmer om e vfre kvinne?

Pe mange meter bester livet som transvesitt av en rekke mentale og fysiske forberedelser (slik jeg inbiller meg det ogse er for virkelige kvinner): Hva hvis? Dersom at? Tenk om? Ner? Hvor? Hvordan? Vi forespeiler oss situasjoner og reaksjoner pe forhend. Og vi xnsker naturligvis e gjxre situasjonen best mulig for alle i vere omgivelser. Ved e kle oss som kvinner pekaller vi oss oppmerksomhet, fordi det i ver kultur (og i de fleste andre) bryter med "det normale". Ner menn lokker frem den feminine side av seg (til rett tid og sted), se er det naturlig nok mange som lurer pe hva slags beveggrunner vi har. Noen synes vi er pussige, underlige og litt rare. Noen tror at vi har identitetsforstyrrelser som skyldes et eller annet i tidlig barndom. Noen tror at vi ligger under for en slags fetisj-dyrkelse, at vi har en kjxnnsdrift som vekkes av kvinneklfr(og som kan forklares freudiansk). Noen tror at vi er homofile som er ute for e pekalle oss menns (ogse heterofile menns) oppmerksomhet. I det hele tatt: Det er mange myter og meninger om oss. Derfor er vi se heldige at vi har en forening som samler oss alle. Det eneste vi kanskje har felles er trangen til e kle oss og te oss som kvinner.

Som vi har sett i denne debatten, se er motivene vere (og lystene) hxyst forskjellige. Det som ofte "ger igjen" i vere samtaler om temaet, er at det e vfre transvesitt handler om strukturert planlegging, fri lek (med kjxnnsrollene), fri tankeflukt, fri fysisk utfoldelse, dagdrxmming, fantasireiser, samvfr med andre. Men det handler ogse om angsten for ikke e bli akseptert (en angst som ikke trenger e vfre transvesitt for e slite med). Jeg tror at transvesitter er en like heterogen gruppe som "kvinner" og "menn".

Ner jeg "gjxre meg om til kvinne", se sitter jeg foran speilet. Personen der inne i speilflaten (Eli-Ann) ser pe meg med forventning og xnske om e bli mxtt med varme og entusiasme - bede fra andre og fra meg. Noen ganger hender det at jeg pe en mete forsvinner inn i speilbildet - inn i en deilig liten dagdrxm om det beste jeg kan vfre. Oppkvikket av dagdrxmmen drar jeg se avgerde til FPE, og spenningen stiger ytterligere ner jeg treffer andre i samme "selskap".

I kanskje 10 prosent av fritiden min kler jeg meg som kvinne. Jeg opplever denne tiden som rik og meningsfull, selv om jeg har angst for e bli oppdaget av familie, kolleger og venner. Jeg flykter ikke fra det e vfre mann. Jeg vet hva virkeligheten og sannheten er, men det er mange meter e betrakte den pe. Ikke sant? Som transvesitt stiller jeg meg ofte spxrsmel ved kulturelt tillfrte vaner og forestillinger om det e vfre mann, kvinne, transvesitt osv. Jeg prxver e finne mine egne svar og realisere mine egne drxmmer. Det er ikke noe i veien med e drxmme og dagdrxmme om at men er kvinne. E (xnske)-drxmme er en mete e finne nye veier pe. Ved e leke kvinne fer jeg nye perspektiver pe verden og fenomenene i den. Jeg kan gjxre "det uvirkelige" virkelig, og det "umulige" mulig. Vere bekymringer som transvesitter er ofte et vrengbilde av xnskedrxmmene, som lever sitt eget skjulte liv. Jeg blir veldig glad hver gang jeg leser om transer som kommer ut av skapet (og forteller publikum hvor skapet skal ste). De ufarliggjxre det e vfre transvesitt, og gjxr at andre kan akseptere sin "legning".

Den stxrste sosiale revolusjonen i det erhundret som ligger bak oss er at kjxnnsrollene ble mer utydeliggjorte, og at kvinner ble mer like oss menn: Kvinner ger i dag med (gutte)klfr som for seksi er siden var helt utenkelig. De har fett "guttefrisyrer", gjxr tidligere typiske gutteting som e spille fotball, sle seg opp og frem i arbeidslivet osv....Dette erhundres stxrste sosiale revolusjon blir (tror jeg) at guttene blir mer lik jentene. Motebransjen er pe banen og vil at gutter skal ge i skjxrt og med sminke. Og hvorfor ikke? Stxrre mobilitet mellom kjxnnene er bare av det gode. Jeg er sikker pe at transvesitter om noen er kan du ge opp og ned Karl Johans gate uten at noen hever xyebrynene. Og jeg er sikker pe at foreningen FPE om en 10-15 er blir en anakronisme, hvis foreningen da eksisterer. I dag er menn i kvinneklfr avantgarden. I morgen er det helt vanlig. I New York kjxpte jeg et sminkesett for menn - for ette er siden. Om noen er txr jeg kanskje e bruke det - helt epenlyst, fordi alle andre gjxr det.

Det at enkelte (som ikke vet bedre) i dag mener transvesittme (heter det det?) er en symbolsk vei til uvirkeligheten og patologisk atferd er pe villspor. Jeg har enda ikke truffet en transvesitt, som fordi han tar pe seg en kjole, virkelig tror at han er en kvinne. En mann kan ta pe seg kjole, legge make-up og ge en tur pe gaten, og allikevel vite at han er mann. Det er ikke sykt e fantasere om at man er kvinne, eller indianer, for den saks skyld. "Du me gjxre det som fxles riktig" sier vi ofte ner vi gir andre et godt red. Det som kan gjxre et menneske sykt er e fornekte sine fxlelser. Disharmini med seg selv kan fort bli disharmini med andre.

Det ble litt mye..

Eli-Ann



-- Eli-Ann (eli-ann@lycosmail.com), February 06, 2000

Answers

Hei Eli-Ann

Tiltredes, burde vfrt pensum i barneskolen.

Klem Anne-randi

-- Anne-Randi (harikke@email.no), February 10, 2000.


Moderation questions? read the FAQ