Tenkte jeg skulle skrive noen linjer om helgas begivenheter i Volda, Norge. Her var det nemlig "transvestittparty" pe student-utestedet Kroa.

Det skjer altse ting ute i distriktet ogse, og dette partyet ser ut til e kunne bli en erlig begivenhet - det er visstnok andre gang pe rad det arrangeres, og etter erets suksess ville det vfrt rart om det ikke ble noe i '99.

Medialinja var sterkt representert, og ner bildene fra vorspielet blir framkalt vil de bli lagt ut pe hjemmesida mi. For de fleste var dette fxrste gang de var med pe noe sent, men alle jeg snakka med mente det var kjempegxy og kunne tenke seg e gjxre det samme igjen. Enkelte var ogse tilbxyelige til e vfre enige i min pestand om at dette burde gjxres en gang i uka. ("...Da hadde til og med JEG gett ut pe byen...")

Variasjonen var stor, enkelte hadde lagt mer arbeid i utseendet enn andre, men hovedsaken er at alle tydeligvis hadde det kjempegxy. Jentene viste ogse stor kreativitet og stilte med alt fra xlvom og helsetrxye til dress og slips. Riktignok var det de som ikke hadde kledd seg ut ogse - det var faktisk ei jente som mette spxrre om jeg var gutt eller jente, hun hadde sett pe meg heile kvelden og var sikker pe at jeg var ei jente som ikke hadde brydd seg om e kle seg ut. Og det var jo hyggelig e hxre. Det var flere andre som tok feil ogse.

Hvis det arrangeres senne fester ellers i landet hadde det vfrt gxy e hxre om det, sfrlig hvis det er erlige begivenheter se det hadde vfrt mulig e ta seg en tur.

Vanja

-- Vanja (jutne@hotmail.com), September 27, 1998

Answers

Transeparty og andre gode anledninger

Ja skulle xnske det bxd seg flere slike anledninger til e kle om uten at noen kunne tenke seg noe rart ved det. Selv turte jeg aldri e kle meg i jenteklfr pe karneval og lignende fxr - hadde en eller annen merkelig frykt for at noen skulle kunne se pe meg at jeg faktisk likte e ha pe meg jenteklfr.

Klem fra Elin

-- Elin Solheim (elin_solheim@geocities.com), September 27, 1998.

Om frykt...

Det er rart det der med redsel, jeg gikk rundt i 16-17 er og trodde det verste som kunne hende var e bli "avslxrt" som den jeg er. Jeg aner ikke heilt hvordan det skjedde men ne, i en alder av 22 txr jeg endelig kle meg som jeg vil - ogse offentlig - og jeg syns jeg er utrolig txff og modig :-)

Alikevel er jeg redd for masse ting. For det fxrste er jeg noen ganger redd for e bli banka opp fordi jeg er den jeg er, men jeg har kommet fram til at jeg heller vil bli slett helselaus enn e kompromisse pe det omredet.

Jeg er ogse redd for e leve resten av livet mitt aleine, det er vel vanskelig nok e finne en livspartner som det er...Ner man atpetil me finne en mann (eller dame, for den saks skyld) som kan leve med det faktum at samboeren eller ektefellen har hatt et anna kjxnn fxr, da er det vel nesten umulig, eller?

Og se er jeg redd for e danse. Jeg kan rett og slett ikke danse. Jeg er se sjenert og redd for e drite meg ut at jeg ikke txr prxve en gang. Insekter og edderkopper er jeg redd for, og jeg har hxydeskrekk.

Men vet dere hva jeg er aller mest redd for i heile verden? Det er e fe avslag...ner jeg endelig fer kvinna meg opp til e be om operasjon. Fer jeg avslag da se vet jeg ikke hva jeg gjxr.

Vanja

-- Vanja (jutne@hotmail.com), September 27, 1998.

Vi bfrer alle frykt...

Kjfre Vanja, ja jeg tror du virkelig er ei jente med bein i nesa. Til og med bein nok i nesa til e se frykten din inn i hvitxyet. Og det er det de ffrreste av oss som klarer...

Vi, som opplever at vi er forskjellige fra de forventningene som vi alltid har mxtt, og som vi faktisk fortsatt mxter hver dag, me vfre modige. Det krever stort mot e vfre seg selv, og sfrlig om vi er oss selv pe en sepass radikal mete at vi stiller spxrsmelstegn ved ver kjxnnstilhxrighet og identitet. Hver gang kjxnnsreisen ver har brakt oss et lite steg framover me vi utfordre oss selv til e vise verden ogse denne nye detaljen i den vi er. Det krever stort mot. Ikke rart at vi er redde, se stor vekt som hele samfunnssystemet, og menneskene i det, legger pe identitetsopplevelsen og identitetspresentasjonen.

Vi som utfordrer de kanskje mest rigide grensene, de grensene som er mer fastleste enn familiebend og sosial tilhxrighet, mxter mye motstand og aversjon. Og denne motstanden kan jo, som flere av oss har opplevd, ha mange varianter, fra utstxtning fra familie og ekteskap til forakt, utskjelling og kanskje ogse vold fra bede kjente og ukjente mennesker.

Det krever stort mot e endre hva tradisjon definerer som en naturgitt og selvfxlgelig identitet. Ikke vfr skamfull over din frykt, Vanja. Vi, dine sxstre, bfrer den alle sammen. Men ikke la den stanse reisen din, ofte kan vi endre omgivelsenes forventninger til oss om vi bare txr e vfre oss selv. For egentlig er det jo i oss selv at den stxrste motstanden ligger. Vinner vi over den, se ger ofte resten mye enklere.

Men vi vil fortsatt bli avvist. Vi vil fortsatt mxte andres motstand og aversjon. Men ver trxst fer vfre at ner vi endelig opplever en forening av bede ver indre identitetsopplevelse og ver ytre presentasjon, se blir livet bedre. Da har vi i det minste fett fjernet en ersak til indre konflikt og kanskje ogse ubehag. Vi kan jo flykte fra vere motstandere, men vi kan ikke flykte fra oss selv.

Vfr tapper, Vanja. Vit at det er ditt liv e forme.

Kalorifattig luftkyss fra EvaLight

-- EvaLight (evdr@hotmail.com), September 28, 1998.

Just do it

Vanja,

Overskriften her er en klisje det vet jeg, men alikevel er det egentlig alt som skal til... det er bare e gjxre det!

Jeg kjenner igjen de fxlelsene du beskriver, jeg har ogse mange av de samme redslene: Hvordan finne partner etc. Jeg hadde ogse frykten for e fe avslag, men jeg greide e ignorere den sepass at jeg kom meg igjennom hele evalueringsprosessen med hodet pe rett plass.

Tro meg ner jeg sier at de meneskene du mxter ner du tar kontakt er helt fantastiske og veldig profesjonelle. Og om du innerst inne vet at det er det riktige for deg har du ingenting e frykte, for det er det som teller mest. Ha ett epent sinn og vfr frlig imot deg selv se ger det bra...

Husk at frykten i seg selv ikke er farlig!

Klem fra Tina

-- Tina (tinan@geocities.com), September 28, 1998.