[ Post New Message | Post Reply to this One | Send Private Email to Tina | Help ]

Blanda drops?

from Tina (tinanor@hotmail.com)
Det var et interessant inlegg fra Karin, men jeg synes nok det var litt vel stor sammenblanding av temaer.

Transvestitisme kontra kvinnelighet er jo et stadig tilbakevendende tema, og i kjølvannet av det kommer selvsagt likestillingsspørsmålene. Jeg synes egentlig det er litt ufint. Den kampen som kvinner har ført, med stor suksess, gjennom årene har ikke dreiet seg om å kapre 'maskuline verdier' i hovedsak. Det har dreiet seg om noe som i utgangspunktet burde være naturlige rettigheter. Det ligger ikke noe maskulint i å tjene like mye som sine mannlige kollegaer eller bli stilt på lik linje i forbindelse med forfremmelser, ledervalg etc.

Selvsagt har en naturlig følge vært at kvinner har kommet mye sterkere inn på tidligere mannsdominerte områder, men dette har unektelig slått begge veier. Det er ikke mange årene siden det nesten ikke fantes mannlige sykepleiere, 'flyverter', kassa-ansatte på super'n, rengjøringspersonell etc etc. De kvinnelige ’privilegier’ har falt de også, ett etter ett.

Skal man fokusere på klesdrakter så vil man nok se at kvinners klesdrakter har blitt mer maskuline og årsakene til dette kan nok diskuteres på mange plan. At kvinner sluttet å bruke skjørt var nok i utgangspunktet en markering av egen styrke, men på den annen side er det fryktelig upraktisk å kjøre hjullaster i lange skjørt...

Det er fremdeles sosialt uakseptabelt for menn å gå i kjole, det er sant. Men har vi ikke i de siste årene sett en veldig markert feminisering av mannens klesdrakt? Fargerike, pastellfarget og dekorerte. Sågar gutteskjørt ser man på gaten. Sminke for menn har vært i salg en årrekke. Hvem vet om ikke det dukker opp svært så maskuline kjoler også etter hvert? Poenget er altså ikke hva slags plagg det dreier seg om, men hva slags utstråling de har. En dress for kvinner har et uomtvistelig feminint snitt. Det er når mannen søker det feminine at konflikter oppstår.

Jeg tror ikke transvestittens 'problem' ligger i selve klærne egentlig, men det at de generelt sett vil imitere kvinner. I hvert fall er det det som folk flest oppfatter. Utrolig mange benekter sågar at de er menn i dameklær når de er omkledte, uten å fremvise alle andre kvaliteter og egenskaper kvinner flest besitter.

Jeg tror at å blande kravet om aksept for ett 'kink' inn i likestillingsspørsmål lett kan oppfattes som en hån mot de kvinner som har kjempet denne kampen.

Mange oppfatter likestillingskampen som over og på mange områder stemmer nok dette. Men jeg vet av egen erfaring at det faktisk er ett stykke igjen. Men det dreier seg altså ikke om å erobre de maskuline verdier, for hvilke verdier er kjønnsbestemte?

Men misforstå meg rett. Jeg er også av den oppfatningen at selve 'kvinnekampen' nok gikk litt over stokk og stein på ett tidspunkt. Jeg tror at en del av de 'uretferdighetene' man kjempet imot er ett produkt av naturen og bør ikke tukles med. Det * er * biologiske forskjeller på mann og kvinne, og det * er * psykologiske forskjeller. Man må også innse at disse forskjellene har en funksjon. En mann er maskulin for å virke tiltrekkende på kvinnen og omvendt.

Men altså, skal man oppnå aksept for det man gjør bør man kalle en spade for en spade. Det jeg opplever er at veldig mange transvestitter som klager over manglende aksept i samfunnet egentlig ikke aksepterer seg selv eller sine egene motiver for det de gjør. De kamuflere seg bak en imaginær kvinnefigur og profilerer denne som om hun var virkelig. Da kommer mange andre primære og sekundære motiv i bakgrunnen og det føles dermed sikrere.

At en transvestitt kan oppleve *seg selv* som kvinne er jeg ikke i tvil om, men å bli *opplevet* som kvinne krever uendelig mye mer. Og å *være* kvinne... vel, jeg tror nesten ikke jeg vet det selv.

Det jeg vet er at samfunnet aksepterer det meste bare man er ærlig, og da først og fremst overfor seg selv.

Da jeg selv gjennogår en kjønnskonvertering vil jeg ikke kommentere avsnittet fra Karin vedr det så mye, bare si at det nok for de fleste skal mye mer til enn en trang til å oppleve 'kvinnelige privilegier'.

Jeg har mine 'kink' jeg også. Noen av dem er langt fra akseptert å leve ut offentlig og det må jeg jo bare respektere, selv om jeg gjerne skulle sett at det ikke var slik. Aksept er nemlig noe som slår begge veier. Når man er litt på siden av det som oppfattes som normalt må man akseptere at ikke alle kan akseptere det. Noen vil allid se på en som rar eller gal, men det er deres fulle rett. På samme måte som det er alles fulle rett å kle seg som man vil. Men å leve i ett samfunn er å inngå kompromisser. Man må gi litt for å få litt. Vil du gå på gaten som mann, men i flagrende kvinnelige gevanter er det din rett. Men det er også andres rett å mislike det.

(posted 8404 days ago)

[ Previous | Next ]